Sammenlign utskriftstid med ulike laghøyder og hastigheter

Hvordan laghøyden påvirker tiden

Laghøyden bestemmer hvor mange lag modellen deles inn i. Halverer du laghøyden, dobles antall lag, og utskriftstiden øker tilsvarende – alt annet likt. Motsatt: en økning fra 0,2 mm til 0,3 mm reduserer antall lag med en tredjedel, og tiden reduseres omtrent like mye.

Kvalitetsmessig gir lavere laghøyde jevnere overflater og bedre detaljer. Høyere laghøyde gir synlige laglinjer og mindre presisjon i kurver. For funksjonelle deler som ikke trenger fin finish, er 0,3 mm ofte akseptabelt.

En vanlig feil er å tro at dobling av laghøyden halverer tiden. Det stemmer bare hvis du også justerer andre parametere som bredde og hastighet. I praksis må du også vurdere hvor mye materiale som ekstruderes per lag. Øker du laghøyden uten å justere bredden, kan det føre til dårlig vedheft mellom lagene.

Hastighetens innvirkning

Mateshastigheten (mm/s) styrer hvor raskt dysen beveger seg. Dobler du hastigheten, halveres tiden i teorien, men i praksis er det begrensninger: skriverens akselerasjon, maksimal volumstrøm og kjøling. Hvis du øker hastigheten for mye, kan ekstruderen ikke smelte filamentet raskt nok, noe som gir under-ekstrudering.

En god tommelfingerregel er å holde seg under 80 mm/s for de fleste skrivere med 0,4 mm dyse. Ved høyere hastigheter bør du øke temperaturen litt og sørge for god kjøling.

Husk at akselerasjon og jerk-innstillinger spiller en stor rolle. En skriver med lav akselerasjon vil bruke mye tid på å akselerere og bremse, spesielt på modeller med mange små detaljer. Juster disse innstillingene i sliceren for å få mer realistiske tidsestimater.

• Hastighet over 60 mm/s kan kreve justering av temperatur.
• Akselerasjon og jerk påvirker reell tid mer enn mateshastigheten alene.

Sammenligningstabell: Fire scenarioer

Tabellen under viser estimert tid for en modell på 50 cm³ med 0,4 mm dyse og 20 % fylling. Tidene er omtrentlige og kan variere med skriver og modell.

For å få et mer nøyaktig estimat for din spesifikke modell, anbefaler vi å bruke kalkulatoren for utskriftstid på Asamb. Der kan du legge inn egne verdier for laghøyde, hastighet, fylling og modellvolum.

• Scenario A (0,2 mm, 50 mm/s): 4 timer 0 min
• Scenario B (0,3 mm, 50 mm/s): 2 timer 40 min
• Scenario C (0,2 mm, 80 mm/s): 3 timer 0 min
• Scenario D (0,3 mm, 80 mm/s): 2 timer 0 min

Hvilket scenario passer best?

Scenario A er trygt for deler som trenger god overflatekvalitet, som figurer eller synlige komponenter. Scenario B er et godt kompromiss for funksjonelle deler der utseendet ikke er kritisk. Scenario C passer når du har en skriver som tåler høy fart, men du vil beholde detaljene. Scenario D er kun for prototyper eller deler som skal etterbehandles.

Husk at også fyllingsgraden påvirker tiden. Hvis du vil spare tid, kan du redusere fyllingen til 10–15 % for innvendige deler. Bruk kalkulatoren for utskriftstid på Asamb for å simulere dine egne verdier.

En praktisk sjekkliste før du velger scenario: vurder modellens formål, krav til overflate, nødvendig styrke, og hvor mye tid du har til rådighet. Test alltid med en liten prøveutskrift før du setter i gang med hele modellen.

Praktiske begrensninger

Mange skrivere har en maksimal mateshastighet på 100–150 mm/s, men reell hastighet begrenses av akselerasjon og skriverens stivhet. Høye hastigheter kan også føre til ringing (vibrasjoner) og dårligere dimensjonsnøyaktighet.

For å unngå problemer, start med moderate økninger og test med en liten modell. Sjekk om ekstruderingen er jevn og om lagene fester seg. Hvis du ser hull eller tynne lag, er hastigheten for høy.

En annen vanlig feil er å glemme å justere retraksjonsinnstillingene når du endrer hastighet. Høyere hastighet kan kreve økt retraksjon for å unngå strenger og søl. Test med en liten modell for å finne riktig balanse.

• Maksimal hastighet for skriveren din finner du i manualen.
• Test alltid nye innstillinger på en liten modell først.

Vanlige feil og hvordan unngå dem

Mange brukere øker både laghøyde og hastighet samtidig uten å teste, og ender opp med mislykkede utskrifter. En annen feil er å tro at tidsbesparelsen er lineær – den er ofte mindre på grunn av akselerasjon og andre faktorer.

For å unngå disse feilene: endre én parameter om gangen, noter resultatene, og bruk kalkulatoren for å få et realistisk estimat. Ikke stol blindt på slicerens tidsestimat; det kan være unøyaktig ved høye hastigheter.

Tolking av resultatene

Når du sammenligner scenarioene, se på både tidsbesparelse og kvalitet. Scenario D sparer mest tid, men kvaliteten kan være så dårlig at delene ikke kan brukes. Scenario B gir en god balanse for de fleste prosjekter.

Hvis du er usikker, start med Scenario A og reduser gradvis kvaliteten til du finner et akseptabelt nivå. Husk at etterbehandling som sliping kan kompensere for grovere overflater.